Nord-Norgebanen
- - - - - - - - - - - - - - -
Bildene viser steder i Nordland, Troms og Finnmark med en del faktaopplysninger om kommuneinndeling, administrasjonssted, befolkning og areal.
I Regjeringens handlingsplan (Hurdalplattformen) er det anført at man vil: «Gjennomføre en konseptvalgutredning med mål om å realisere utbygging av Nord-Norgebanen. Konseptvalgutredningen skal ferdigstilles og behandles i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan».
Ved behandlingen av revidert statsbudsjett for 2022 vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber Regjeringen sikre en fullverdig KVU for Nord-Norgebanen som skal bli en del av grunnlaget for neste NTP». Det ble i denne forbindelse bevilget 20 millioner kroner til denne utredningen. Samferdselsdepartementet presiserer i brev av 24.02.22 til Jernbanedirektoratet at det skal utredes ulike konseptuelle jernbaneløsninger mellom Fauske og Tromsø, med mulig arm til Harstad, i tilstrekkelig detalj for å tilfredsstille statens prosjektmodells krav til Konseptvalgutredning (KVU).
KVUen for Nord-Norgebanen skal ferdigstilles og oversendes Samferdselsdepartementet innen medio august 2023.
Mange offentlige etater bruker eksterne konsulenter til utredningsutgaver, også Jernvanedirektoratet, Bane NOR SF og Statens Vegvesen. Kanskje er det en allmenn oppfatning at det er begrenset kompetanse i de to nordligste fylkene som gjelder forhold som angår jernbanebygging, i hvert fall er det få utredningsoppdrag som gjelder Nord-Norgebanen hvor nordnorske selskaper har vært sterkt involvert i utredningsarbeidet. Derfor etablerer vi nå selskapet «Jernbane Nord AS», hvor vi ansetter medarbeidere med jernbanefaglig utdannelse og kompetanse. Vi signaliserer med dette at vi ønsker å delta i prosessen med vår fag- og lokalkunnskap.
Samferdselsdepartementet skriver da også i ovennevnte brev til Jernbanedirektoratet: «Vi ber samtidig Jernbanedirektoratet vurdere om det er virksomheter i samme geografiske område eller med et tilsvarende ansvarsområde som det kan være naturlig å samarbeide med ........».
Europakommisjonen la 11. desember 2019 frem en melding for EUs grønne vekststrategi - European Green Deal (heretter omtalt som Green Deal). Målet om klimanøytralitet i EU i 2050 er styrende for arbeidet fremover. Målet er å sikre en mer bærekraftig og sirkulær økonomisk utvikling med mindre forurensning og lavere klimagassutslipp, bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. Den vektlegger et bredt partnerskap med både næringsliv, kommuner og regioner.
I tillegg skal det sivile samfunn og innbyggerne engasjeres i omstillingen. Det legges vekt på å mobilisere finansiering og støtte til omstillingen, blant annet gjennom et nytt fond for rettferdig omstilling (Just Transition Fund). Norge skal være klimanøytralt i 2030, og EU har som mål å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent, innen 2050, som er på linje med EUs Green Deal.
EU kommisjonens høyeste politiske prioritet er European Green Deal som har som mål å transformere EU til et rettferdig og velstående samfunn med en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi. Med dagens klimapolitikk forventes EUs utslipp å bli redusert med om lag 60 % fra 1990 til 2050. Hvilke konsekvenser får dette for sjømat-, transport-, turistnæringen m.fl.: Innføring av miljøavgifter på transport som ikke kan dokumentere at de er fraktet på en miljøvennlig måte. EUs krav og krigen som pågår mellom Russland – Ukrainia, som driver prisene på fossilt drivstoff opp, får store negative konsekvenser for næringsaktører i nord.
Bygging av en elektrisk eller hydrogendreven jernbane i nord kan bidra til å løse mange av de utfordringene næringene står overfor framover. Jernbane alene løser ikke alle problemene, men med gode tilførselsveger, omlegging til elektriske vogntog som kan frakte varene fram til godsterminalene så vil man langt på vei kunne oppfylle de nasjonale klimamålene.
I tillegg må det utredes bruk av elektriske båter for godstransport mellom produksjonssteder og godsterminaler. EU har knyttet traseen Kiruna – Narvik til sitt «SCANMED»-program, som omfatter en sammenhengende elektrifisert jernbane fra Narvik til Middelhavet. I og med at Ofotbanen allerede er med i EU sitt program er det stor sannsynlighet for at også banen fram til Kirkenes kan bli med i «SCANMED-programmet».
Forsvarsdepartementets brev av 08.10.2019 til Jernbanedirektoratet i forbindelse med høringsuttalelsen til NNB-utredningen av 2019 legges det vekt på forhold som har betydning for Forsvaret, i krig og fred. Der legger man vekt på at «transportkorridorene mellom Sør- og Nord- Norge er sårbare, spesielt i krise og væpnet konflikt og der en militær motstander kan nekte oss fri ferdsel langs kysten og i luftrommet. En motstander kan også ødelegge sårbare punkter langs E6, og i enkelte områder finnes det ikke omkjøringsveier.»
Forsvaret er relativt tungt til stede i Nord-Norge. Det er flere militære baser og øvingsområder i og i nærheten av de aktuelle trasealternativene for en eventuell jernbane i nord. Videre heter det: «Forsvarets fordeler av Nord-Norgebanen i fredstid vil også gjøre seg gjeldende dersom det skulle oppstå en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. I en slik situasjon vil det kunne bli behov for å transportere norske og allierte styrker, med personell, materiell og øvrig understøttelse, nordover i landet. Det kan være aktuelt med transport både til sjøs, i luften og på land (vei og jernbane).
Slik transport inngår som et element i Forsvarets operative planlegging. Nord-Norgebanen vil i tilfelle bidra til flere valgmuligheter for militær transport, og vesentlig økt redundans i transportsystemene. Fordelen med flere fremføringsakser vurderes å oppveie ulemper knyttet til mulig økt behov for flere sikringsstyrker for å beskytte jernbanen. Det antas at transport med jernbanen også vil kunne gå raskere enn transport langs landeveien. For visse typer tyngre materiell kan det være en fordel å benytte jernbane fremfor landevei.»
Våren 2020 ble det nedsatt et ungdomspanel med 50 ungdommer fra Nord-Norge med hensikten å gi regjeringen råd i arbeidet med en ny nordområdemelding. Den 9. november samme år la ungdomspanelet fram sitt arbeid, hvor de gir et klart råd til Regjeringen om bygging av jernbane i Nord: «Vi vil knytte landsdelen sammen med resten av landet og verden. Fylkesveiene skal få et løft fordi mye av eksporten vår fra kyst til marked starter ved en fylkesvei. Vi skal komme i gang med bygging av dobbeltspor på Ofotbanen, vi skal videreutvikle Nordlandsbanen med lav- og nullutslipp og har satt oss som mål å realisere Nord-Norgebanen».