Vi har ventet lenge

Godstog

Historie

Mange har kjempet for en nasjonal stambane, som inkluderer Nord-Norge, siden Ole Tobias Olsens tid, det vil si fra 1870-tallet. I snart 150 år er det brukt uendrede tilnærminger og metoder for å fremme jernbanesaken i Nord-Norge: Skrevet innsiktsfulle avisartikler, opprettet og drevet interesseorganisasjoner, forsøkt å overbevise politikere på alle nivåer og fra alle partier. Jernbanekomitéer har eksistert i de fleste nord-norske kommuner på et eller annet tidspunkt.

Men på tross av alt dette: Etter at Nordlandsbanen ble ført fram til 67°N (– Fauske og Bodø, i henholdsvis 1958 og 1962 –) har det vært gjennomført en rekke utredninger, men det er ikke bygget en eneste meter bane videre nordover!

Nord-Norge står nå ved et veiskille. Innføring av miljøavgifter på transport som ikke kan dokumentere at varene er fraktet på en miljøvennlig måte vil ramme sjømat- og transportnæringen hardt. Det, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, vil forsterke behovet for et effektivt, trygt, miljøvennlig, utslipps- og arealgjerrig transportsystem i nord - noe bare en elektrifisert topp moderne jernbane kan imøtekomme. Nå er det snart nok med utredninger, nå kreves det handling. Neste år er det 100 år siden Stortinget vedtok å bygge jernbane fra Setermoen til Balsfjord, så nå er det vel på tide å komme i gang med byggingen.

Kronologisk oversikt over utredninger om Nord-Norgebanen

Utredninger og vedtak

Ny strategi

På tide å utvide og endre de strategier og metoder vi har i vårt verktøyskrin? Svaret er «JA», og vi kan dra nytte av den parallelt-løpende jernbanehistorien i Nord-Sverige, og av hvordan man der oppnår å bygge mer enn 460 km ny jernbane mellom 1999 og 2030. I samme tidsrom vil det, slik det ser ut nå, ikke bli bygget en eneste meter bane i Nord-Norge. Det nye verktøyet, "Jernbane Nord AS",
med fast ansatte som besitter både høy jernbanefaglig og kommunikasjonsmessig kompetanse skal bidra til å sette et nordnorsk stempel på de to siste KVUene, og som også vil kunne fortsett planleggingen og videreføringen av jernbanen helt fram til Kirkenes.

Se til Nord-Sverige

Norrbotniabanegruppen (NBBG) er en partipolitisk ubundet interessegruppe som siden 1999 har arbeidet for banens virkeliggjøring. NBBGs virksomhet finansieres av de åtte kommunene Umeå, Robertsfors, Skellefteå, Piteå, Luleå, Boden, Kalix og Haparanda, samt regionene Västerbotten og Norrbotten. Og ikke minst bidrar en rekke større bedrifter, næringslivs- og fagorganisasjoner, f.eks. Boliden Mineral AB, Smurfit Kappa, SSAB EMEA AB, SCA Munksund, Norrbottens Byggmästareförenings Fastighets AB, Billerud Korsnäs og LKAB.

Botniabanan - brobane         

Ny togbru
Norrbotniabanan AB ble opprettet i 2008 av landstingene i regionene Västerbotten og Nordbotten, sammen med de ovennevnte åtte kommunene. Hensikten med dette felles aksjeselskapet var at man i det fortsatte jernbanearbeidet skulle ha en tydelig organisatorisk og juridisk plattform som markerer landsdelens egne ambisjoner og engasjement for byggingen av Norrbotniabanan. Med regjeringens støtte og Trafikverket som partner fikk aksjeselskapet i 2015 innvilget sin søknad om medfinansiering fra EU.

Botniabanan er en 19- km (omtrent som Narvik-Tromsø) lang trasé. Den går fra Nyland til Umeå, som en forlengelse av den allerede eksisterende Östkustbanan. Byggearbeidet startet opp i 1999 og ble fullført i 2009 til en total pris av SEK ca. 25 milliarder.

Norrbotniabanan er en 27o- km (omtrent som Narvik-Tromsø med sidearm til Harstad) lang trasé, fra Umeå til Luleå. Byggearbeidet startet i 2020 og er kostnadsberegnet til ca. SEK 30 milliarder. I april 2021 kom det endelige tilsagnet fra regjeringen om at hele strekningen skal ferdigstilles innen 2030. Det er liten tvil om at NBBG og Norrbotniabanan AB sine nettverksmobiliseringer og faglige innspill til regjeringen medvirket i vesentlig grad til at baneprosjektet ikke ble forsinket, eller at traseen ble forkortet.

EUs "Green Deal"

EU skal nå iverksette sin Green Deal og sin transportplan mot 2050. Til sammen stiller disse Norge overfor ufravikelige krav om utslippsfri transport, og økonomiske sanksjoner mot langdistanse godstransport på vei. Som følge av dette vil støtten til «Jernbane Nord AS»-prosjektene bli ytterligere forsterket, innen næringsliv, på politiske arenaer og plattformer, så vel som blant «folk flest».

Hvem tør si at jernbane er avleggs?

Dette kartet viser med all tydelighet at Europa bygger og oppgraderer jenbanenettet sitt. Scandinavian – Mediterranian Rail Freight Corridor (ScanMed) går fra Oslo via Østfoldbanen og videre sørover gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og Italia sør til Palermo. Når tid vil Troms og Finnmark bli knyttet til "ScanMed"?

Europa jernbanekart